Literacy
 |
en grunnleggende ferdighet
I flere bøker som blir brukt på studier for norsklærere finner vi begrepet literacy flittig brukt. For mange vil man lett gjenkjenne ordet literacy som et engelsk ord, og man kan undre seg over hvorfor man i norskstudier benytter seg av et engelsk ord for å beskrive et viktig aspekt i undervisningen. For å forstå dette, er det greit å først se på hva ordet literacy blir definert som på engelsk for så å se på hvilke ord man man gjerne bruker på norsk for samme tema. Videre er det interessant å se på dette med literacy som en grunnleggende ferdighet og på noen muligheter for hvordan dette kan dekkes i skolen.
Unesco definerer literacy slik:
Literacy is the ability to identify, understand, interpret, create, communicate and compute, using printed and written materials associated with varying contexts. Literacy involves a continuum of learning in enabling individuals to achieve his or her goals, develop his or her knowledge and potential and participate fully in community and wider society (Unesco, 2005, s.21)
Når man leser dette, ser man at literacy favner et vidt spekter. En skal altså ha en evne til å gjenkjenne og forstå det man leser. Videre skal en kunne skape tekster og kommunisere med andre. Slik jeg tolker det skal denne kommunikasjonen kunne skje både skriftlig og muntlig. Det en leser og skriver skal være innenfor forskjellige kontekster, altså i den private sfæren på fritiden og den mer offentlige som i et yrke, offentlige papirer og forskjellige fag. Literacy skal utvikles hos den individuelle slik at individet kan delta som et fullverdig medlem i samfunnet vårt.
Altså, la oss si dette med enklere ord. Det holder altså ikke at man lærer seg å lese i den enkleste forstand ved å gjenkjenne bokstavene og kunne si ordet som bokstavene utgjør. Som lærer i fremmedspråk ser jeg stadig noen elever som holder en presentasjon hvor de leser noen ord fra et ark hvor de ikke forstår et eneste ord. Skal en person ha kompetansen literacy så må man også forstå det man leser. En skal også kunne vite hvordan man bruker dette videre.
Hvilke ord kan vi da bytte ut literacy med? Norsk Språkråd har kommet med noen forslag. Det første handler det om det å kunne lese og skrive i vid forstand, eller lese- og skrivekyndighet. En ser raskt at ordet literacy er kortere og enklere å bruke enn lese- og skrivekyndighet. Et annet ord Norsk Språkråd foreslår er litterasitet. Av disse to ordene vil jeg si at dersom jeg absolutt ønsker å bruke norske begreper, så ville jeg valgt lese- og skrivekyndighet. Det høres mer norskt ut, og sier mer hva det er.
Så hva skal vi gjøre i skolen for at elevene utvikler kompetansen literacy?
Det har vært en tradisjon i skolen at det å lære å lese og skrive er norsklærerens ansvar. Fremdeles er det i norsktimene en tar for seg begynneropplæringen av lesing og skriving, i den formen som å avkode ord og utforming av bokstaver. I den nye læreplanen K06 ble det bestemt at man skulle jobbe med de fem grunnleggende ferdighetene lesing, skriving, muntlig, digital og regning. Dette skulle nå bli alle faglæreres ansvar. Dette har ført til frustrasjon blant noen lærere, men kanskje vi har en tendens til å gjøre ting vanskeligere enn det egentlig er. Kanskje har alle faglærere jobbet med disse ferdighetene hele tiden, man har bare ikke tenkt at det er det man gjør.
 |
Til tross for at man ikke snakket om lesing og skriving som grunnleggende ferdighet den gang da jeg var ung, ser vi at det var akkurat det de drev med. I dag fortsetter alle faglærere å gjøre det samme. Alle fag har et ansvar for å utvikle literacy som er spesifikt for sitt fag, da det er de som er best til dette, og ikke bare norsklærerne. Udir har laget forslag til flere fag for hvordan de kan jobbe fagspesifikt med lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter. For at vi skal få våre elever til å bli borgere som kan delta fullt og helt i samfunnet, slik Unesco har uttalt, må vi lærere i alle fag fokusere på literacy og hjelpe alle så ikke noen faller utenfor.
Bildekilder:
https://www.indiatoday.in/education-today/featurephilia/story/digital-literacy-beyond-texting-and-gaming-1023703-2017-07-11
http://www.trinitycatholiccollege.org.uk/curriculum/literacy/
https://medium.com/literate-schools/literacy-in-todays-society-df8ee954ff3a
https://jeffstutoring.ca/guidelines-for-writing-formal-lab-reports/
https://www.dfs.no/hjemmesider/vest-agder-skyttersamlag/vest-agder/skjema-og-referater/
Kilder:
Fjørtoft, H. (2016). Norskdidaktikk.
Bergen: Fagbokforlaget.
Språkrådet. (2019, Februar
05). Literacy. Hentet fra Språkrådet:
https://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/literacy/
Unesco. (2005). Aspects of literacy assessment. Topics and Issues from the UNESCO Expert Meeting. Paris: UNESCO.
Unesco. (2005). Aspects of literacy assessment. Topics and Issues from the UNESCO Expert Meeting. Paris: UNESCO.
Utdanningsdirektoratet.
(2019, Februar 05). God leseopplæring - for lærere på ungdomstrinnet.
Hentet fra Utdanningsdirektoratet: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/grunnleggende-ferdigheter/lesing/god-leseopplaring--for-larere-pa-ungdomstrinnet/lesing-som-grunnleggende-ferdighet/
Utdanningsdirektoratet.
(2019, Februar 05). Skriving. Hentet fra Utdanningsdirektoratet:
https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/grunnleggende-ferdigheter/skriving/
Tankevekkende at du kaller literacy en grunnleggende ferdighet. Dette kunne jeg tenkt meg få forklart litt mer, for samtidig sier du at literacy inneholder flere ferdigheter.
SvarSlettJa, det har du rett i. Literacy griper om flere av de grunnleggende ferdighetene. Jeg tenker vel at Literacy, slik jeg her har omtalt det, favner om de grunnleggende ferdighetene å kunne lese, å kunne være muntlig, og å kunne skrive. Dersom vi ser på de andre grunnleggende ferdighetene å kunne regne og digital kompetanse, har de kompetansene egne navn som numeral literacy og digital literacy. Literacy er altså en grunnleggende ferdighet som handler om å kunne behandle tekst. Den skal leses, forstås, kunne reflekteres over, skrive og kommunisere.
SlettHei Elisabeth!
SvarSlettSkulle ønske jeg leste dette innlegget mens jeg skrev på mitt eget innlegg om literacy. Jeg hadde aldri hørt ordet literacy før jeg begynte på dette studiet. Du skriver kanskje omtrent det samme som mange av de andre, men luft mellom skrivelagene og gode refleksjoner hjalp meg til å få en oversikt som jeg ville likt å ha litt tidligere. Vekslingen mellom bilde og tekst fungerer utrolig bra, og allerede i starten av innlegget indikerer overskrift og bilder at det foreligger ulike kategoriseringer av begrepet, og at det angår mennesker helt fra den spede begynnelse. Fargene skaper et lekende inntrykk, og får meg til å tenke at dette er lett å forstå.
Jeg syns det er interessant at du trekker fram at det som defineres av udir som grunnleggende ferdigheter også tidligere har blitt vektlagt på ulike fagområder. Nå har det imidlertid fått et "navn" og blitt en oppgave som enkelte kanskje ser på som uoverkommelig eller vanskelig å imøtegå. Jeg har ingen erfaring fra læreryrket, og har lurt litt på hvordan dette konkret skal gjennomføres av andre enn norsklærere. Linkene du la ut i det siste avsnittene ga meg noen hint om det, så tusen takk:) Begrepet literacy er visstnok ikke helt nytt i den norske skole, så jeg undrer meg litt over at det tilsynelatende er mange lærere som strever med å skjønne at LK06 bare setter i system den opplæring i grunnleggende ferdigheter som de kanskje allerede har bedrevet i lang tid. Literacy handler jo blant annet om forståelse og å se sammenhenger. Men er den undervisningen som har foregått tilstrekkelig for å dekke de kravene LK06 setter? Jeg kan f. eks. ikke erindre så mange matematiske innslag i norsktimene fra min tid som elev i den norske grunnskolen. Har du noen tanker omkring dette?
Tusen takk for ditt gode bidrag til å gjøre et komplisert begrep litt mer fattbart:)
Hilsen Karen Linn
Hei! :-)
SvarSlettVelskrevet innlegg om literacy. Helt enig med deg i at det burde finnes et norsk begrep for «literacy». Literacy er like relevant for alle fag. I dagens moderne klasserom har jeg observert at det jobbes kontinuerlig med literacy på tvers av fag, noe som er positivt, også for norskfaget.
Jeg forstår hva du mener med at skolen har et ansvar for at elevene skal lære seg å lese og skrive, i tillegg til å forstå en tekst i riktig kontekst. Det jo her også viktig å få frem viktigheten av språk. Tenker du at det bare er skolen har ansvar her? Gjennom språk utvikler man seg til å bli en del av samfunnet. Jeg som snakker to språk og bor i Norge har således også et ansvar, eller hva synes du?
Hilsen Angelica, angelicarivera66.blogspot.com ☺️